Fra gammelt av er stæren kjent som en morsom sanger, særlig på grunn av evnen til å imitere andre fugler, og dens andre hermelåter. Som ellers i fugleverden avhenger sangevnen av miljø og opplæring, og det er nok også store variasjoner med hensyn til talent. Men en flink stær kan i en fortløpende strofe gå gjennom repertoaret til 20-30 fugler, fra spurv og bokfink via kråke og vipe til and og tamhøne, og den kan også greie å lage låt av kjøkkenredskap og skrivemaskin. En dansk stær måtte skytes fordi den uavlatelig sendte av gårde tog ved å etterligne stasjonsmesterens fløytesignal."

"Straks etter at stæren er kommet om våren, begynner den å synge, dersom været er noenlunde varmt. Den har ingen fast melodi eller strofe, den gjentar sjelden seg selv, men er stadig full av nye innfall. Sangen er ikke alltid vakker, den er oppblandet med mange pistrende og kneppende lyder. Men inniblant kommer det noen klare, rene fløytetoner, og man kan få inntrykk av at det er en ganske annen fugl som faller inn i sangen. Stæren er flink til å ta etter andre fugler også, slik at det noen ganger kan være vanskelig å vite at det er stæren man hører. Under sangen sitter fuglen temmelig fritt, høyt i et tre, på toppen av en flaggstang eller på et hustak."

"Opplæring ved etterligning er utgangspunktet for et av de store mysterier i fuglenes oppførsel – hermingen. Mange fugler opptar i sine sanger andre fuglers låter, til og med lydene fra livløse ting. Minst 30 europeiske fuglearter er kjent for å være etterlignere. Den mest begavede av dem er vel stæren, selv om munken, rørsangeren og myrsangeren ofte er svært dyktige. Stæren kan gjengi låtene til så forskjellige fugler som kattuglen, rapphøna og tamme hønsefugler. Det finnes en sannferdig beretning om en fugl som etterlignet ringing av telefonen så overbevisende at den villedet eieren av huset.

Herming er en så fast del av mange fuglers livsmønster at vitenskapsmenn mener den må ha en viss betydning i kampen for tilværelsen. Mange forklaringer har vært fremsatt,men ingen av dem virker overbevisende."

OSLO -97

–Hva slags musikk spiller du egentlig?

–Fri improvisasjon.

–Hva … jazz mener du?

–Nej, fri improvisasjon, det er en egen musikkform, uten forutbestemte rytmer og harmonier. Man baserer seg på å lytte og stoler på inspirasjonen. Hva som helst kan ske … og i enkelte tilfeller blir det kanskje ikke musikk i det hele tatt.

–Freebag, frijazz da kanskje? … experimentelt, avantgarde altså? Happening?

–Bare tilbake til røttene synes jeg, til musikkens kilder, til dens fødsel ved verktøyen, en rent musikantisk musikk. Den enkleste og naturligste måten for meg. Improvisasjon var selvfølgelig den eldste musikken, og når den lages er den også den nyeste.

–Så dere skal altså være så mye friere enn oss andre, da?!

–Selvfølgelig ikke! Men vi synes man kan lage minst like mye spennende og vakkert med metoder som er friere, eller åpner for nye friheter vi ikke viste om, og som vi ikke skulle ha funnet ellers!

Fri improvisasjon er en metode å skape musikk i fritt forhold til de andre musikalske stilartene – eller kanskje en ny type musikk.

I Norge er derimot ikke fri improvisation kjent som en egen genre enda, sånn som i Stockholm, Berlin, London osv. For enkelte musikere er jazz og fri improvisasjon det samme. Men for andre er det noe totalt annerledes. Det kan være fordi de har en vilje å gå bort ifra den vanlige melodikken basert på tonehøyder og isteden utvide variasjonen i andre musikalske "skalaer": dynamikk, intensitet, klangfarge, spillemåte og lydkilder: nye instrumenter / lydobjekter, slagverk etc.

Fri improvisert musikk er en egen tradisjon som vokste frem i Europa for ca. 30 år siden, med bakgrunn i, men adskilt fra både frijazz og samtids- ("kunst"-) musikk. Grunnprinsippet i dette (oftest) kollektive øyeblikkelige skapende er at musikerne lytter til helheten, ikke noe fastlagt. (Dette er et nokså skjeldent krav til klassiske musikere!) Alle lyder er tillatte og en stor bredde er vanlig. Også de forviste, stygge lydene bidrar til å skape et påtrengende nærvær, en forstyrrende skjønnhet.

Hvorfor fri improvisasjon? Fordi den skaper sine undere med trusselen om katastrofe åpenbart for alle tilskuere. Komposisjonen skjuler samme kamp. For oss blir et "hvorfor" besvart ikke så mye med et "derfor" men med et forbauset "hvorfor ikke?" Vi vil være med da musikken skapes, vi vil kjenne risikoen og overraskelsen, spenningen da den fødes og innvente neste øyeblikk uten å skjule noe. Vi vil med vold kaste oss ut og skape et musikkrom som inneholder alt i vårt liv som fødes og dør, også det vi ikke selv vet noe om enda. Fri improvisasjon i musikken er et av de meget få områden der flere personer befinner seg i samme oppfinnerprosess, og som kan beskues for den som vil.

Jeg har valgt stæren som denne festivals symbol, fordi den er en av Nordens mest inspirerte improvisasjonsmusikere. Selv om ornitologerne snakker mer om den som "imitatør" enn som improvisatør, så viser det bare vitenskapens uforståelse for alt som ikke kan forklares som enten agresjon eller som parningslek. En improvisasjonsmusiker hemter fritt materialer fra sin miljø og bruker dem for sin egen fornøyelses skull, med sine egne metoder, akkurat som stæren. Man ikke bare "lær gjennom herming", men man utvikler et språk utifra tradisjonens elementer.

I januar '95 ble "The 1st festival of Scandinavian improvisation" gjennomført i København. Initiativtager og organisatør var den utrettelige unge gitarristen Hasse Poulsen, som også vel fortjent deltok på scenen. Poulsen håpet at andre interesserte i Norden skulle videreføre dette for å øke og fortsette utbyttet mellom landene. Vi har tatt opp tråden i Oslo og signaler fra i hvert fall Finland peker på at dette kan skje også der.

Møtet med noen musikere i Bergen under Autunnale-festivalens improvisationsseminar med Guus Janssen och Theo Loevendie fra Holland '94 ga meg inspirasjon nok til å tro at det var mulig og viktig å ta dette initiativ, og Trygve Seim, som spilte på København-festivalen, hadde samme idé.

Så vidt jeg vet, er det bare Frode Gjerstads improvisasjonsfestival ved Stavanger Speculum '95 som har gjort et lignende arbeid. Vi er overbeviste om at dette ikke er siste gang dette skjer!

I Ny Musikks rekker finnes interesse for dette prosjektet. På Ultima-festivalen har også en del fri-improvisation forekommet (Sainkho Namtchylak; Joëlle Léandre / Irene Schweizer / Annick Nozati; Chris Cutler / Tim Hodgkinson; Lokomotiv Konkret). I jazzmiljøet finnes det også større interesse enn hva jeg hade forventet.

Unge musikere med rocke-bakgrunn, komponister og utøvere, jazzmusikere, komposisjons- eller jazzstudenter ved Musikkhøgskolen, blant alle disse finnes en økende interesse for denne musikken.

Denne festivalen ble til på grunn av denne pasjonen, og har invitert flere av de beste, mest kompromissløse, uvanlige og provoserende musikerne fra Nordens land. Flere av disse er forlengst etablerte navn på den internasjonale improvisasjonsscenen. Her møtes klassiske musikere, komponister, kunstnere, poeter, performancekonserter, jazzmusikere, kjente og ukjente, seriøst og komisk, fioliner, elektronikk, leketøy og hjemmelagde instrumenter.

Den nordiske festivalen har trukket til seg samarbeid og blitt en manifestasjon med større utsikter: I en "finsk" kvartett inngår en av de fremste tyske slagverkene, og det belgiske frimusikkfantomet Fred Van Hove hade heldigvis mulighet å komme i nær anslutning til festivalen. Som samlingsnavn for alle disse dager har vi valgt OSLO IMPRO. Vi håper at dette navn dukker opp flere ganger på vegger og i ryktesspredningen mange år fremover!

Som arrangør har jeg likevel dårlig samvittighet for de som vi av mer eller mindre forsvarlige grunner ikke har gitt plass for. Neste OSLO IMPRO håper jeg tar seg an alle disse fantastiske improvisatører. Gjennom denne oppfordring – neste festival bør bli et mer kollektivt prosjekt – ber jeg om unnskyldning til de som burde vært med og håper at nysgjerrigheten leter etter disse som er like selvfølgelige deltakere og som viser på annerledes men like rike fasetter av improvisasjonens diamant.

Den Nordiske Improvisasjonsforening er fremfor alt en idé, et embryo til et nordisk kontaktnett av musikere og arrangører. Det er en plan for fremtiden. Mange norske improvisasjonsinteresserte musikere fra forskjellige byer og bakgrunner kjenner enda ikke hverandre, og det er også vanskelig å få tak på arrangører som forstår og interesserer seg for fri improvisasjon. Det håper vi på å forandre på snart, og festivalen er bare ett eksempel.

Flere forsøk har blitt gjort for å finne improvisasjonsmusikere på Island til den Nordiske Improvisasjonsfestivalen, men har ikke kommit lenger enn til fragmentariske rykter. Vi beklager at Island derfor ikke har kunnet delta på Oslo Impro.

Det burde finnes en improvisasjonsklubb i Oslo som har regelmessige konserter der nye konstellasjoner og idéer kan prøves ut. Som et første skritt på veien, lanserer festivalen en åpen scene på søndagen. Der skal du spille.